Når den ene ektefellen dør, kan lengstlevende på visse vilkår fortsette å disponere parets felleseie – såkalt uskiftebo. Lengstlevende råder da over begge partenes verdier. Førstavdødes arvinger må vente til også lengstlevende har gått bort. Men hva skjer hvis lengstlevende gir en stor gave, og reduserer verdien av det som blir igjen til arvingene? Kan førstavdødes arvinger nekte lengstlevende å gi en slik stor gave?
Ja, førstavdødes arvinger kan nekte lengstlevende å gi gave dersom gaven står «i misforhold til formuen i uskifteboet» (arveloven § 23). Lengstlevende kan altså dele ut gaver, men ikke så mye at det står i misforhold til formuen i uskifteboet. Lengstlevende har en plikt til å ta hensyn til førstavdødes arvinger. Spørsmålet blir da: hvor mye skal til, før gaven står i misforhold til formuen i uskifteboet?
Det har Høyesterett tatt stilling til i en nylig avsagt dom (HR-2022-2157-A). I dette tilfellet hadde konen gått bort i 1999 og mannen satt i uskiftebo. Paret hadde fire barn. Mannen fikk en ny kjæreste, og de ble samboere i 2001. De fikk ingen felles barn, men samboeren hadde fra før tre barn. Hun døde i 2019. Året etter ga mannen en gave på kr. 2.150.000 til samboerens tre barn. Mannen døde så i 2021, 96 år gammel. Mannens fire barn gikk til sak mot samboerens tre barn, og krevde kr. 2.150.000 tilbakeført til uskifteboet.
Høyesterett formulerte en to-leddet regel. (1) Vurderingen av om «misforhold-grensen» var overskredet, må som utgangspunkt bygge på en «matematisk beregning» av gaven sett i forhold til uskifteboets nettoformue. (2) Det må også gjøres en konkret vurdering.
Som hovedregel vil en gave med verdi under 10 prosent aldri utgjøre misbruk, mens gave på mer enn 30 prosent alltid vil utgjøre misbruk. For gaver mellom 10 og 30 prosent vil en konkret vurdering være avgjørende. I dette tilfellet utgjorde gaven 16 prosent. Den konkrete vurdering ble avgjørende.
Høyesterett la vekt på at mannens fire barn kort etter morens død hadde fått utdelt forskudd på arv med 500.000 til hver, i 2002. Dette var en stor sum i forhold til det barna på dette tidspunkt kunne regne med å arve. Mannen fortsatte å forvalte uskifteboet på en god måte og uskifteboet økte i verdi med årene. Da mannen i 2019 ga samboerens barn kr. 2.150.000 skjedde dette i form av en eiendomstransaksjon som innebar at mannen kunne fortsette å bli boende i den leiligheten som hadde vært hans og samboerens felles bolig i mange år. Han hadde nådd en meget høy alder. Uten at Høyesterett sier det direkte, fremgår det at dersom mannen ikke hadde foretatt den aktuelle transaksjonen, måtte han ha flyttet fra sin mangeårige bolig.
Høyesterett konkluderte med at gaven ikke sto i «misforhold til formuen i uskifteboet». Mannens barn tapte saken. Samboerens barn fikk beholde gaven på kr. 2.150.000,-.