Mange bedrifter og selvstendig næringsdrivende rammes hardt av dagens økonomiske krise, som er en dobbel krise – effekten av korona-viruset er for Norge sammenfallende med et dramatisk fall i oljeprisen. Resultatet er dramatisk allerede, og det er nødvendig å ta umiddelbare grep.
Kan signerte kontrakter settes til side?
En force majeure-begivenhet kan gi grunnlag for å fri seg fra kontraktsforpliktelser. Tilsidesettelse av kontrakt vil normalt være mest fordelaktig for den som skal levere en vare eller tjeneste (realdebitor), som på grunn av virusepidemien blir fullstendig forhindret fra å kunne levere.
Det grunnleggende vilkåret for force majeure er at det er en begivenhet av ekstraordinær karakter. Korona er utvilsomt en begivenhet av ekstraordinær karakter. Dersom hindringen / force majeure-hendelsen kunne ha blitt forutsatt ved kontraktinngåelsen, vil dette normalt utelukke at kontrakten kan settes til side. Dette tilsier at kontrakter inngått før korona-epidemien rammet og hvor epidemien utgjør en oppfyllelseshindring for kontraktsparten, etter en individuell vurdering vil kunne settes til side – men for kontrakter inngått etter at virusepidemien rammet, vil korona ikke utgjøre en force majeure-hindring.
Når det skal inngås kontrakter for fremtiden bør virusepidemi som hindring reguleres spesifikt, i tillegg til en mer generell force majeure-bestemmelse.
Likviditetsproblemer
Ny låne- og garantiordning på i alt NOK 100 milliarder
Mange bedrifter vil oppleve at inntektene faller, men at utgiftene ikke reduseres like raskt. Bedriftene får behov for likviditet. Et alternativ er lån i bank, og regjeringen legger til rette for at bankene skal kunne trø til med krisetiltak overfor bedrifter. Regjeringen etablerer låne- og garantiordninger på minst 100 milliarder kroner.
NOK 50 milliarder går til en statlig lånegaranti-ordning hvor staten stiller garantier for banker som yter nye lån til små og mellomstore bedrifter. Store bedrifter vil nyte godt av at staten gjenoppretter Statens obligasjonsfond, med en ramme på inntil NOK 50 milliarder.
Restrukturering, gjeldsforhandlinger eller i verste fall oppbud
For mange bedrifter vil imidlertid banklån ikke være godt nok. Det vil være behov for å forhandle med kreditorer, for å unngå konkurs. Det er viktig å være raskt ute når det gjelder å reforhandle avtaler med leverandører mv. HLT kan bidra med slike forhandlinger overfor kreditorer, og ellers med all rådgivning og tjenester knyttet til restrukturering m.v.
Noen bedrifter vil velge å begjære oppbud (konkurs). Også her kan det være behov for juridisk hjelp.
Tiltak innen skatt for å hjelpe bedrifter
Personlig næringsdrivende som skal betale første termin av forskuddsskatten den 15. mars, får utsatt frist for innbetaling til 1. mai.
Regjeringen har foreslått å innføre en midlertidig adgang til å tilbakeføre inntil NOK 30 millioner i underskudd i 2020 mot skattlagt overskudd de to foregående år. Forslaget gjelder for etterskuddspliktige selskaper og virksomheter (AS-er mv.), men gjelder ikke for personlig næringsdrivende.
Ut over dette har regjeringen foreslått en rekke spissede tiltak innen skatt og avgifter, blant annet utsatt betaling av formuesskatt for inntektsåret 2020 for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat (regnskapsmessig underskudd) i 2020.
Skattyter som kan sannsynliggjøre at virksomheten vil gå med underskudd i 2020, vil kunne søke om fritak for betaling av forskuddstrekk eller forskuddsskatt for virksomhetsformue i 2020. Dokumentasjon som sannsynliggjør at det forventes et underskudd i 2020 må oppgis på forespørsel.
Må bedriften permittere?
Reglene endres – staten betaler
Permitteringsreglene er endret, slik at staten betaler kostnadene allerede fra dag 3. Med andre ord kuttes arbeidsgiverperioden fra 15 til 2 dager. Dette utgjør en betydelig kostnadslettelse for bedriftene. Dessuten skal staten sikre full lønn inntil tilsvarende årslønn på 6G (ca. NOK 600.000) fra dag 3 til dag 20. Endringen trer i kraft umiddelbart, etter enighet i Stortinget mandag 16. mars.
Normalt er det ved permittering tre karensdager (dager uten lønn) i overgangen fra arbeidsgiverperioden til dagpenger. Regjeringen fjerner nå kravet om tre karensdager, noe som reduserer inntektstapet for arbeidstakere.
Etter dag 20 i permitteringstiden, skal regjeringen innføre en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G, og 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G. Endringene skjer umiddelbart.
Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G.
Hva må gjøres ved permittering?
Ved permittering skal de ansatte gis permitteringsvarsel, og bedriften skal så snart som mulig informere NAV, jf. arbeidsmarkedsloven § 8. Arbeidstaker skal normalt informeres senest 14 dager før permittering, men ved uforutsette hendelser er fristen to dager. Ved så alvorlige hendelser som virusutbruddet, er det nok med permitteringsvarsel to dager før permittering trer i kraft.
Arbeidstakere kan permitteres helt eller delvis. Dersom bedriften er usikker på om man skal gå til full eller delvis permittering, bør bedriften heller vurdere full permittering, deretter vurdere om man skal «slippe opp» litt og innføre delvis permittering. Dersom man først permitterer delvis, og senere bestemmer seg for å permittere 100 prosent, da må det i så fall sendes ut nytt permitteringsvarsel. Motsatt; dersom arbeidstaker er permittert 100 prosent, og bedriften går over på delvis permittering, er det ikke nødvendig å sende ut «nytt permitteringsvarsel» om det.
Permitteringstiden skal være midlertidig. Dersom bedriften anser at arbeidstakeren ikke kommer tilbake i arbeid innen 6 måneder, skal oppsigelse benyttes.
Tiltak for kompetanseheving i bedriften
Regjeringen øker støtten til kompetanseheving og bedriftsintern opplæring, ved at fylkeskommunene får økte bevilgninger til dette formålet. Satsing på kompetanseheving vil kunne ha stor positiv effekt i bedriftene.
Sykemelding
Staten tar en større del av utbetalingene for sykepenger. Arbeidsgiverperioden for betaling reduseres til tre dager.
Selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få utbetalt sykepenger fra og med dag fire.
Selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få en midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittet av se siste års inntekter, opp til 6G. Kompensasjonen inntrer fra og med dag 17 etter inntektsbortfall.
Omsorgspenger
Ordningen med omsorgspenger og arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger reduseres til tre dager. Selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få utbetalt omsorgspenger fra og med dag tre.
Andre forhold
Bedriftene kan møte en lang rekke problemstillinger som ikke er nevnt her. Uansett, ta kontakt og vi vil bistå deg og din bedrift.