Aksjeloven § 5-25 gir aksjonærene i norske selskaper en rettighet til å kreve gransking av forhold i selskapet når det er behov for å avdekke eventuelle uregelmessigheter eller kritikkverdige forhold.
Når aksjonærene har mistanke om at noe ikke stemmer, kan de fremme krav om gransking på generalforsamlingen. Dette kravet må støttes av aksjonærer som representerer minst ti prosent av aksjekapitalen.
Får granskingsforslaget tilslutning av aksjeeiere som har minst en tidel av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, kan enhver aksjeeier innen en måned etter generalforsamlingen fremme en begjæring om gransking til tingretten.
Tingretten skal etter aksjeloven § 5-26 ta en slik begjæring til følge dersom retten finner at det foreligger saklig grunn for begjæringen. Gjennom rettspraksis har det utkrystallisert seg noen momenter som skal vektlegges i «saklig grunn»-vurderingen – blant annet de involverte verdier, hvorvidt den kritikk som begrunner granskingen er forankret i tilstrekkelig konkrete forhold, kostnadene ved granskingen, hvorvidt den tilfredsstillende kunne utføres internt, og hvor stor del av aksjekapitalen som står bak kravet. De grunnleggende hensyn som står mot hverandre er aksjeeierens behov for innsyn i selskapets forhold, veid mot selskapets interesse
Når kravet om gransking blir godkjent, blir en gransker eller granskingskomité utpekt. Denne uavhengige instansen får mandat til å utføre undersøkelser for selskapets regning, inkludert å innhente dokumentasjon, avhøre vitner og analysere selskapets økonomiske forhold. Formålet med granskingen er å kaste lys over forholdene som har utløst kravet og å gi aksjonærene nødvendig informasjon om selskapets tilstand.
